Skrevet den 03/05/2022 av Gud

Bordellvokteren

Det var ingen jobb i den byen som var mindre populær og dårligere betalt enn en bordellportør... Men hva annet kunne den mannen gjøre? Faktisk hadde han aldri lært å lese eller skrive, han hadde ingen annen aktivitet eller handel. Egentlig var det hans stilling fordi faren hans hadde vært dørvakten på bordellet før ham, og før ham, farens far. I flere tiår hadde bordellet gått fra far til sønn, og det samme hadde portnerhytta.

En dag døde den gamle eieren og en ung mann med bekymringer, kreativ og driftig, overtok bordellet. Den unge mannen bestemte seg for å modernisere virksomheten. Han endret rommene og tilkalte deretter personalet for å gi dem nye instruksjoner. Til dørvakten sa han: – Fra og med i dag skal du, i tillegg til å stå på døren, utarbeide en ukentlig rapport til meg. Der vil du skrive ned antall par som kommer inn hver dag. En av fem vil bli spurt om hvordan de ble behandlet og hva de ville rettet om stedet. Og en gang i uken vil du presentere denne rapporten for meg med alle kommentarer du finner passende.

Mannen skalv. Han hadde aldri manglet en disposisjon for å jobbe, men...

«Jeg vil gjerne tilfredsstille deg, sir,» stammet hun, «men jeg...jeg kan ikke lese eller skrive.

-Åh! Jeg er så lei meg! Som du vil forstå, kan jeg ikke betale noen andre for å gjøre dette, og jeg kan ikke vente på at du skal lære å skrive, så...

-Men sir, du kan ikke sparke meg. Jeg har jobbet med dette hele livet, akkurat som min far og bestefar...

Han lot det ikke bli ferdig. -Se, jeg forstår; men jeg kan ikke gjøre noe for deg. Logisk sett vil vi gi deg kompensasjon, det vil si en sum penger slik at du kan overleve til du finner en annen jobb. Så jeg beklager. Lykke til.

Og uten videre snudde han seg og dro. Mannen følte at verden smuldret opp. Han hadde aldri trodd at han kunne finne seg selv i denne situasjonen. Han kom hjem, ubebodd for første gang i livet. Hva kunne jeg gjøre? Så husket han at noen ganger, på bordellet, når en seng var ødelagt eller et skapbein var skadet, klarte han å lage en enkel og midlertidig reparasjon med en hammer og noen spiker. Han mente at dette kunne være et forbigående yrke inntil noen tilbød ham jobb. Han lette i huset etter verktøyene han trengte, og fant bare noen få rustne spiker og en sløv tang. Han måtte kjøpe en komplett verktøykasse og til det skulle han bruke deler av pengene han hadde fått. På hjørnet av huset hans fant han ut at i byen hans var det ingen jernvarehandel, og at han måtte reise to dager med muldyr for å gå til nærmeste by for å kjøpe. «Hva forskjell gjør det?» tenkte han. Og han begynte å gå.

Da han kom tilbake, bar han en vakker og komplett verktøykasse. Han var ikke ferdig med å ta av seg støvlene da det banket på døren til huset hans; det var hans nabo.

-Jeg kom for å spørre om du ikke hadde en hammer å låne meg.

-Se, ja, jeg har nettopp kjøpt den, men jeg trenger den for å fungere. Siden jeg er arbeidsledig...

-Vel, men jeg ville returnert det til ham veldig tidlig i morgen.

-Det er greit.

Neste morgen, som lovet, banket naboen på døren hans.

-Se, jeg trenger fortsatt hammeren. hvorfor selger du den ikke til meg?

-Nei, jeg trenger det for å fungere, og dessuten er jernvarehandelen to dager unna med muldyr.

«La oss gjøre en avtale», sa naboen. -Jeg betaler deg for de to dagene der og de to dagene tilbake, pluss prisen på hammeren. Totalt, du er uten jobb. Hva tror du?

Virkelig, dette ga ham jobb i fire dager... Han takket ja.

Da han kom tilbake, ventet en annen nabo på ham ved døren til huset hans.

-Hei, nabo. Har du solgt en hammer til vennen vår?

-Ja…

-Jeg trenger noen verktøy. Jeg er villig til å betale deg for dine fire dager med reise og en liten fortjeneste for hver av dem. Du vet: ikke alle av oss har fire dager til å handle.

Eks-vaktmesteren åpnet verktøykassen og naboen hans valgte en tang, en skrutrekker, en hammer og en meisel. Han betalte ham og dro.

-Ikke alle av oss har fire dager til å handle..., - husket han.

Hvis dette var sant, ville mange kanskje trenge at han reiste for å ta med verktøy. På neste tur bestemte han seg for at han ville risikere noen av sluttvederlaget ved å bringe tilbake mer verktøy enn han hadde solgt. Du kan forresten spare tid på turer.

Ryktet begynte å spre seg gjennom nabolaget, og mange innbyggere bestemte seg for å slutte å reise for å handle. En gang i uken reiste den nåværende verktøyselgeren og kjøpte det kundene hans trengte. Han innså snart at hvis han fant et sted å oppbevare verktøyene, kunne han spare flere turer og tjene mer penger. Så han leide et sted. Senere utvidet han inngangen til butikken og la noen uker senere til et vindu, slik at lokalene ble den første jernvarehandelen i byen. De var alle glade og handlet i butikken hans. Han trengte ikke lenger å reise, for jernvarehandelen i nabobyen sendte ham ordrene hans: han var en god kunde. Over tid foretrakk alle kjøpere fra små byer lenger unna å handle i jernvarebutikken og spare to dagers reise. En dag gikk det opp for ham at vennen hans, dreieren, kunne lage hammerhoder til ham. Og så... hvorfor ikke? Også tangen, pinsetten og meislene. Senere kom spiker og skruer... For ikke å gjøre historien for lang, jeg skal fortelle deg at på ti år ble den mannen millionær verktøymaker, basert på ærlighet og hardt arbeid. Og han endte opp som den mektigste forretningsmannen i regionen. Han var så mektig at han en dag, i anledning skoleårets begynnelse, bestemte seg for å donere en skole til byen hans. «I tillegg til lesing og skriving, ville det bli undervist i datidens mest praktiske kunst og håndverk», mente han.

Ordføreren arrangerte en flott innvielsesfest for skolen og en viktig hyllestmiddag for dens grunnlegger. Etter desserten ga ordføreren ham nøklene til byen og klemte ham og sa:

-Det er med stor stolthet og takknemlighet vi ber deg gi oss æren av å sette din signatur på første side av skolens æresbok.

"Æren ville være for meg," sa mannen, "men jeg vet ikke hvordan jeg skal lese eller skrive." Jeg er analfabet.

-Du? –sa ordføreren, som ikke helt trodde på det- Du vet ikke hvordan du skal lese eller skrive? Bygget du et industriimperium uten å vite hvordan du skal lese eller skrive? Jeg er overrasket. Jeg lurer på hva jeg ville ha gjort hvis jeg hadde visst hvordan jeg skulle lese og skrive.

«Det kan jeg si deg», svarte mannen rolig. –Hvis jeg hadde visst å lese og skrive... ville jeg vært dørvakten på bordellet!

Legg igjen din kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.